Metodebok for sykehjemsleger

Forord

Sykehjemsmedisin som fag er undervurdert. Et bredt spekter av viktige sykdommer blir presentert for de legene som jobber innen dette feltet i et volum som gir dem betydelig klinisk erfaring innen viktige sykdomsgrupper.

Men feltet kan også være vanskelig, særlig beslutningene om behandlingsnivå når livet går mot slutten. Hvorfor «skranter» pasienten? Er det medikamentbivirkninger? Infeksjon? Tilkommet annen sykdom? – Eller er det bare livet som ebber ut? Den gamle kroppen som ikke klarer mer? Uansett prosedyrer og forskrifter kommer vi ikke utenom det faktum at de endelige beslutninger er skjønns- og erfaringsbaserte.

Det er liten tvil om at den gamle pasienten har det best dersom god behandling kan gis på sykehjemmet. Transporten, poliklinikken, akuttmottaket er en stor belastning for den gamle pasienten, særlig om kognitiv svikt foreligger. Men det er like viktig å erkjenne at pasienter i sykehjem ofte kan ha minst like god effekt av både symptomatisk og forebyggende behandling som yngre pasienter utenfor institusjonene. Og noen pasienter skal selvsagt også sendes til sykehus; hvem og når kan være en vanskelig beslutning, som krever godt klinisk skjønn og god kommunikasjon med pasient og pårørende.

Sykehjemmene er et stort helsetilbud. Bergen har 22 kommunale sykehjem og minst like mange private, med til sammen over 2000 behandlingsplasser. Det medisinske arbeidet i sykehjemmene ivaretas av 32 stillingshjemler som dekkes av over 50 leger. Det sier seg selv at man trenger retningslinjer for å sikre mest mulig kvalifisert og ensartet behandling innen denne store helseinstitusjonen. Utarbeidelsen av målrettede behandlingsprosedyrer som er tilpasset sykehjemspopulasjonen er en viktig del av dette arbeidet. Det er en milepæl at en metodebok nå foreligger.

Temaene er valgt etter en skjønnsmessig vurdering, og det planlegges en revisjon hvert annet år. Arbeidet er utført ved at ledergruppen ved Avdeling for sykehjemsmedisin i Bergen kommune har utarbeidet kapittelforslag med utgangspunkt i tilgjengelig vitenskapelig litteratur, lærebøker, tidligere publiserte nettbaserte medisinske retningslinjer og egen kliniske erfaring. Utkastene har så blitt vurdert og videre bearbeidet i våre ukentlige møter.
Jeg takker ledergruppen for det store arbeidet som er gjort med utarbeidelsen av denne metodeboken. Både allmennlege Einar Engtrø, geriater Sabine Piepenstock Nore og indremedisiner og infeksjonsmedisiner Bård Reiakvam Kittang har gjort et kjempearbeid. Spesiell takk til Bård som har stått for redigering og koordinering.
Jeg vil også rette en takk til følgende kolleger, som har gitt verdifulle innspill til flere kapitler: kardiolog Brit Undheim (hjerte-karsykdommer), allmennlege Dagrun Gunnarson (APSD og angst/depresjon), alderspsykiaterne Elena Selvåg og Eirik Kjellby (APSD) og nefrolog Michaela Thierley (nyresvikt).

Arbeidet har blitt støttet økonomisk av Fylkeslegen i Hordaland.

Bergen, juni 2015
Kjell Krüger
Avdelingsoverlege, Avdeling for sykehjemsmedisin, Bergen kommune