Metodebok for sykehjemsleger

Infeksjoner i hud, sår og bløtvev

1. Bakgrunn

  • Sykehjemspasienter har ofte bristende hudbarrierer, som øker risikoen for hud-sår og bløtvevsinfeksjoner
  • God sårbehandling kan redusere forekomsten
  • Er etter urinveis- og luftveisinfeksjoner de hyppigst forekommende infeksjoner i sykehjem

2. Klinikk

  • Generelle symptomer
    • Fra ingen, ved overflatisk sårinfeksjon, til høy feber, takykardi og betydelig reduksjon i allmenntilstand ved alvorlig bløtvevsinfeksjon
  • Klassisk erysipelas
    • Skarpt avgrenset, lakserød rubor, hevet kant, sjelden blemmer
  • Cellulitt
    • Mer diffust avgrenset og ofte litt blekere rubor, mer resistens i dypet, oftere utgangspunkt i sår eller purulent lesjon, blemmer forekommer
  • Sårinfeksjon
    • Forsinket tilheling, ledsaget av rødme, hevelse, smerter og eventuelt pussekresjon omkring såret
  • Nekrotiserende bløtvevsinfeksjon
    • Typisk rask progresjon, blek rubor, intense smerter og betydelig systemisk påvirkning. Blemmer og hudblødninger kan forekomme.

3. Etiologi

  • Klassisk erysipelas
    • Neste alltid streptokokker (gruppe A og G >> gruppe B og C)
  • Cellulitt
    • Streptokokker> gule stafylokokker
    • Av og til gram negative staver og/eller anaerobe bakterier, spesielt ved infeksjon anogenitalt
  • Sårinfeksjoner
    • Som regel streptokokker eller gule stafylokokker
    • Ved postoperative infeksjoner i «urene» områder, for eksempel GI-traktus, kan blandingsinfeksjoner med gram negative staver, anaerober og enterokokker også forekomme
  • Nekrotiserende bløtvevsinfeksjon
    • Hyppigst gruppe A streptokokker, eventuelt polymikrobiell infeksjon

4. Diagnostikk

  • CRP, eventuelt leukocytter med differensialtelling. Andre blodprøver etter klinisk skjønn
  • Dyrkning fra blemmer, sår eller abscess anbefales før oppstart med antibiotika
    • Vask overflaten med sterilt saltvann, prøve tas fra med skarp skje eller pensel som gnis grundig mot lesjonens/sårets randsone. Ta prøven så dypt som mulig
    • Husk også å ta prøve til anaerob dyrkning ved illeluktende sår

5. Antibiotikabehandling, se tabell 1

Tabell 1. Antibiotikabehandling ved hud- sår og bløtvevsinfeksjoner

Indikasjon Medikamenter* Dosering Varighet Kommentarer
Erysipelas
Moderat infeksjon
 
Alvorlig infeksjon
 
Penicillin V
(Apocillin®) po.
Penicillin G iv.
 
1 g x 4
 
1.2-3 g x 4
 
7-10 (14) dager
 
7-10 (14) dager
Doser alltid penicillin 4 ganger daglig. Overgang til po. behandling ved klinisk bedring
Cellulitt og sårinfeksjon
Moderat infeksjon
 
Alvorlig infeksjon
 
Dikloksacillin
(Diclocil ®) po.
Kloksacillin iv.
 
0,5 - 1 g x 4
 
1-2 g x 4
 
7-10 (14) dager
 
7-10 (14) dager
Stafylokokkpenicillin virker også godt nok på streptokokker. Overgang til po. behandling ved bedring
Erysipelas, cellulitt og sårinfeksjon
 
Ved penicillinallergi
 
Klindamycin
(Dalacin®) po.
eller
Klindamycin iv.
 
150-300 mg x 4
 
 
300-600 mg x 4
 
7-10 (14) dager
 
 
7-10 (14) dager
Behandling iv. ved alvorlig forløp. Overgang til po. behandling ved klinisk bedring
Cellulitt /sårinfeksjon og mistanke om polymikrobiell infeksjon
Moderat infeksjon
 
 
 
 
Alvorlig infeksjon
 
 
 
Klindamycin
(Dalacin®) po. +
Ciprofloksacin
(Ciproxin ®) po.
 
Cefotaksim iv. +
Metronidazol iv.
 
eller
Piperacillintazobactam
(Tazocin ®) iv.
 
 
 
300 mg x 4 +
 
500 mg x 2
 
 
1-2 g x 3 +
500 mg x 3
 
 
4 g x 3-4
 
 
 
7-10 (14) dager
 
 
 
 
7-10 (14) dager
Mistenkes spesielt ved anogenital infeksjon og postoperativ infeksjon i «urene» områder. Også hyppigere hos diabetikere, ved alvorlig perifer karsykdom og immunsuppresjon
 
Piperacillin-tazobactam er ikke tilgjengelig på alle sykehjem og må eventuelt bestilles inn. Eventuelt bruk bør diskuteres med erfaren kollega eller infeksjonsmedisiner
Nekrotiserende bløtvevsinfeksjon Penicillin G iv. +
Klindamycin iv.
3 g x 4
600 mg x 4
  Meget sjelden. Pasient innlegges akutt ved mistanke dersom hensiktsmessig utfra totalsituasjonen

*Tilstreb så smalspektret behandling som mulig, unngå unødig bruk av spesielt ciprofloksacin og kefalosporiner