Akutt hjerneslag
Alle pasienter med symptomer på akutt hjerneslag bør vurderes for øyeblikkelig innleggelse i sykehus med slagenhet. Se ellers under punkt 6. `Akutte tiltak`. Hvis pasienten er vurdert til å være i, eller nær siste livsfase, eller av annen årsak ikke skal legges inn på sykehus skal det vurderes å gi behandling som under punkt 7.
1. Bakgrunn
- Ca. 15.000 nordmenn får hjerneslag hvert år
- Etter demens hyppigste årsak til sykehjemsinnleggelse
- 75 % av slagpasientene er over 70 år
- Hjerneslaget er ofte i en ustabil fase de første timene og opptil 2-3 dager etter symptomdebut. Behandling i denne tidlige fasen på en slagenhet bedrer i følge studier prognosen til pasienten
- Ved hjerneinfarkt kan trombolytisk behandling kun gis innen 4, 5 timer etter symptomdebut
2. Definisjon
- Hjerneslag = Raskt innsettende tap av kroppsfunksjoner som skyldes forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon på grunn av blødning eller blodpropp
3. Årsaker
- Trombe på grunn av storkarsykdom, for eksempel aterosklerose i store kar som aorta eller art. carotis communis/interna, eller småkarsykdom, for eksempel småkarskader på grunn av hypertensjon
- Embolus som oppstår for eksempel i hjertet ved atrieflimmer og følger blodstrømmen til den blokkerer en arterie i hjernen
- Blødning subaraknoidalt eller intracerebralt
4. Kliniske symptomer og vurdering
- Plutselig oppståtte nevrologiske utfall, ofte med halvsidig lammelse i ansikt og/eller arm og /eller tap av språk/tale
- En standardisert og validert test som FAST (Face, Arm, Speech, Time) anbefales som et hjelpemiddel for å identifisere og vurdere pasienter med sannsynlig akutt hjerneslag
- F acialisparese
- A rmparese (og / eller beinparese)
- S pråkvansker og taleforstyrrelse
- T id
- Ring nødtelefon 113 / AMK for øyeblikkelig innleggelse ved symptomdebut
- NB! Pasienter med sekvele etter tidligere gjennomgått hjerneslag kan få forverrelser av sine lammelser ved akuttfasereaksjoner som for eksempel infeksjoner, elektrolyttforstyrrelser, hypoglykemi etc. Det er imidlertid klinisk vanskelig å skille dette fra akutte hjerneslag, og som hovedregel skal alle primært vurderes i slagenhet
5. Diagnostikk
- CT/MR caput
- For å skille mellom hjerneinfarkt (cirka 85-90 % ) og hjerneblødning (cirka 10-15 %)
- Uten radiologisk undersøkelse kan vi ikke skille mellom infarkt og blødning siden de kliniske symptomene er like
- For å gi adekvat behandling og bedre prognosen bør pasienten legges inn på sykehus for videre diagnostikk dersom dette er hensiktsmessig utfra en totalvurdering
6. Akutte tiltak
- Innhent og dokumenter informasjon om debuttidspunkt og aktuell komorbiditet
- Vurder øyeblikkelig innleggelse på sykehus - konferer eventuelt med nevrologisk bakvakt HUS
- Nevrologiske utfall dokumenteres ved gjennomføring av en orienterende nevrologisk undersøkelse
- Sikre ABC (Airway , Breathing, Circulation)
- Gi oksygen ved O2-metning < 95 %. Obs. ved KOLS - gi eventuelt oksygen til O2- metning er 90-92 %
- Heve hodeleie 15-20 grader
- Ved nedsatt bevissthet legges pasienten i sideleie med frisk side ned
- Mål puls og hjerterytme – gi eventuelt frekvensregulerende behandling
- Mål blodtrykk - ved hypertensjon > 200/120 senk blodtrykket forsiktig til cirka 160 systolisk; gi for eksempel Nifedipin (Adalat®) 10 mg po eller Nitroglycerin 0,5 mg sublingualt
- Mål blodsukker – gi hurtigvirkende Insulin, for eksempel Actrapid® eller NovoRapid® ved hyperglykemi
- 2 IE ved blodsukker over 10; 4 IE ved blodsukker over 13; 6 IE ved blodsukker over 16
- Etabler iv infusjon med 1000 ml Ringer Acetat eller NaCL 9 mg/ml
- Gi Paracetamol 1 g ved temperatur >37,5 °C 50
- Behandle kvalme ved behov - for eksempel med Metoklopramid (Afipran®) 10 mg po eller iv
- Behandle kramper ved behov - for eksempel med Diazepam (Stesolid®) 10 mg supp. eller langsomt iv
- De fleste tiltakende har som mål å begrense skadene av hjerneslaget ved å optimalisere fysiologisk homeostase og bedre sirkulasjonen i penumbra, det vil si randsonen av hjerneslaget
7. Behandling av pasienter som ikke skal legges inn på sykehus
- Oppstart av antitrombotisk sekundærprofylakse startes vanligvis i sykehus, men kan også være aktuelt hos pasienter som ikke legges inn i sykehus. I så fall bør det tas CT cerebrum for å utelukke blødning før behandling startes
- Når trombe er årsak
- valg er Acetylsalicylsyre og Dipyridamol (Asasantin®) 25/200 mg x 2, alternativ ved for eksempel dårlig toleranse eller koronarsykdom er monoterapi med Clopidogrel (Plavix®) 75 mg x 1
- valg er Acetylsalicylsyre 75 mg x 1 i monoterapi
- Ved embolisk årsak vurder antikoagulasjon en av de direkte virkende orale antikoagulantia; Apixaba [Eliquis®], Rivaroksaban [Xarelto®], Dabrigatran [Pradaxa®], Edoksaban [Lixiana®], eller Warfarin (Marevan®).
- Obs. antikoagulasjon bør først startes når infarktet er stabilisert, det vil si ved mindre infarkt etter få dager, ved større infarkt etter 2 uker. I mellomtiden kan platehemmer brukes som skissert over
- Blødningsrisikoen bør vurderes for å identifisere eventuelt kontraindikasjoner mot antikoagulasjon. Det anbefales å bruke en standardisert risikoskår, for eksempel HAS-BLED skår, for å vurdere blødningsrisikoen, se kapitlet atrieflimmer for detaljer
- Tidlig mobilisering om mulig
- Testing av svelgfunksjon
- Gi vann forsiktig med skje, ved svelgevansker vurder behov for fortykningsmiddel
- Eventuell bruk av nasogastrisk sonde bør vurderes nøye med tanke på blant annet prognose, livskvalitet og pasientens ønske
- Hvis pasienten er vurdert til å være i preterminal livsfase eller av annen årsak ikke skal legges inn på sykehus skal det vurderes å gi behandling under `akutte tiltak` som basisbehandling. Ved terminal tilstand gis kun symptomlindrende behandling
8. Prognose
- Cirka 2/3 av pasientene får permanent redusert funksjonsnivå
- Cirka 1/3 av pasientene gjenvinner tidligere funksjonsnivå