1. Bakgrunn

• Sykehjemspasienter har ofte bristende hudbarrierer, som øker risikoen for hud-sår og bløtvevsinfeksjoner
• God sårbehandling kan redusere forekomsten
• Er etter urinveis- og luftveisinfeksjoner de hyppigst forekommende infeksjoner i sykehjem

2. Klinikk

• Generelle symptomer
  • Fra ingen, ved overflatisk sårinfeksjon, til høy feber, takykardi og betydelig reduksjon i allmenntilstand ved alvorlig bløtvevsinfeksjon
• Klassisk erysipelas
  • Skarpt avgrenset, lakserød rubor, hevet kant, sjelden blemmer
• Cellulitt
  • Mer diffust avgrenset og ofte litt blekere rubor, mer resistens i dypet, oftere utgangspunkt i sår eller purulent lesjon, blemmer forekommer
• Sårinfeksjon
  • Forsinket tilheling, ledsaget av rødme, hevelse, smerter og eventuelt pussekresjon omkring såret
• Nekrotiserende bløtvevsinfeksjon
  • Typisk rask progresjon, blek rubor, intense smerter og betydelig systemisk påvirkning. Blemmer og hudblødninger kan forekomme.

3. Etiologi

• Klassisk erysipelas
  • Neste alltid streptokokker (gruppe A og G >> gruppe B og C)
• Cellulitt
  • Streptokokker> gule stafylokokker
  • Av og til gram negative staver og/eller anaerobe bakterier, spesielt ved infeksjon anogenitalt
• Sårinfeksjoner
  • Som regel streptokokker eller gule stafylokokker
  • Ved postoperative infeksjoner i «urene» områder, for eksempel GI-traktus, kan blandingsinfeksjoner med gram negative staver, anaerober og enterokokker også forekomme
• Nekrotiserende bløtvevsinfeksjon
  • Hyppigst gruppe A streptokokker, eventuelt polymikrobiell infeksjon

4. Diagnostikk

• CRP, eventuelt leukocytter med differensialtelling. Andre blodprøver etter klinisk skjønn
• Dyrkning fra blemmer, sår eller abscess anbefales før oppstart med antibiotika
  • Vask overflaten med sterilt saltvann, prøve tas fra med skarp skje eller pensel som gnis grundig mot lesjonens/sårets randsone. Ta prøven så dypt som mulig
  • Husk også å ta prøve til anaerob dyrkning ved illeluktende sår

5. Antibiotikabehandling, se tabell 1

Tabell 1. Antibiotikabehandling ved hud- sår og bløtvevsinfeksjoner

Indikasjon	Medikamenter*	Dosering	Varighet	Kommentarer
Erysipelas Moderat infeksjon   Alvorlig infeksjon	Penicillin V (Apocillin®) po. Penicillin G iv.	1 g x 4   1.2-3 g x 4	7-10 (14) dager   7-10 (14) dager	Doser alltid penicillin 4 ganger daglig. Overgang til po. behandling ved klinisk bedring
Cellulitt og sårinfeksjon Moderat infeksjon   Alvorlig infeksjon	Dikloksacillin (Diclocil ®) po. Kloksacillin iv.	0,5 - 1 g x 4   1-2 g x 4	7-10 (14) dager   7-10 (14) dager	Stafylokokkpenicillin virker også godt nok på streptokokker. Overgang til po. behandling ved bedring
Erysipelas, cellulitt og sårinfeksjon   Ved penicillinallergi	Klindamycin (Dalacin®) po. eller Klindamycin iv.	150-300 mg x 4     300-600 mg x 4	7-10 (14) dager     7-10 (14) dager	Behandling iv. ved alvorlig forløp. Overgang til po. behandling ved klinisk bedring
Cellulitt /sårinfeksjon og mistanke om polymikrobiell infeksjon Moderat infeksjon         Alvorlig infeksjon	Klindamycin (Dalacin®) po. + Ciprofloksacin (Ciproxin ®) po.   Cefotaksim iv. + Metronidazol iv.   eller Piperacillintazobactam (Tazocin ®) iv.	300 mg x 4 +   500 mg x 2     1-2 g x 3 + 500 mg x 3     4 g x 3-4	7-10 (14) dager         7-10 (14) dager	Mistenkes spesielt ved anogenital infeksjon og postoperativ infeksjon i «urene» områder. Også hyppigere hos diabetikere, ved alvorlig perifer karsykdom og immunsuppresjon   Piperacillin-tazobactam er ikke tilgjengelig på alle sykehjem og må eventuelt bestilles inn. Eventuelt bruk bør diskuteres med erfaren kollega eller infeksjonsmedisiner
Nekrotiserende bløtvevsinfeksjon	Penicillin G iv. + Klindamycin iv.	3 g x 4 600 mg x 4		Meget sjelden. Pasient innlegges akutt ved mistanke dersom hensiktsmessig utfra totalsituasjonen

*Tilstreb så smalspektret behandling som mulig, unngå unødig bruk av spesielt ciprofloksacin og kefalosporiner