Infeksjoner i hud, sår og bløtvev
1. Bakgrunn
- Sykehjemspasienter har ofte bristende hudbarrierer, som øker risikoen for hud-sår og bløtvevsinfeksjoner
- God sårbehandling kan redusere forekomsten
- Er etter urinveis- og luftveisinfeksjoner de hyppigst forekommende infeksjoner i sykehjem
2. Klinikk
- Generelle symptomer
- Fra ingen, ved overflatisk sårinfeksjon, til høy feber, takykardi og betydelig reduksjon i allmenntilstand ved alvorlig bløtvevsinfeksjon
- Klassisk erysipelas
- Skarpt avgrenset, lakserød rubor, hevet kant, sjelden blemmer
- Cellulitt
- Mer diffust avgrenset og ofte litt blekere rubor, mer resistens i dypet, oftere utgangspunkt i sår eller purulent lesjon, blemmer forekommer
- Sårinfeksjon
- Forsinket tilheling, ledsaget av rødme, hevelse, smerter og eventuelt pussekresjon omkring såret
- Nekrotiserende bløtvevsinfeksjon
- Typisk rask progresjon, blek rubor, intense smerter og betydelig systemisk påvirkning. Blemmer og hudblødninger kan forekomme.
3. Etiologi
- Klassisk erysipelas
- Neste alltid streptokokker (gruppe A og G >> gruppe B og C)
- Cellulitt
- Streptokokker> gule stafylokokker
- Av og til gram negative staver og/eller anaerobe bakterier, spesielt ved infeksjon anogenitalt
- Sårinfeksjoner
- Som regel streptokokker eller gule stafylokokker
- Ved postoperative infeksjoner i «urene» områder, for eksempel GI-traktus, kan blandingsinfeksjoner med gram negative staver, anaerober og enterokokker også forekomme
- Nekrotiserende bløtvevsinfeksjon
- Hyppigst gruppe A streptokokker, eventuelt polymikrobiell infeksjon
4. Diagnostikk
- CRP, eventuelt leukocytter med differensialtelling. Andre blodprøver etter klinisk skjønn
- Dyrkning fra blemmer, sår eller abscess anbefales før oppstart med antibiotika
- Vask overflaten med sterilt saltvann, prøve tas fra med skarp skje eller pensel som gnis grundig mot lesjonens/sårets randsone. Ta prøven så dypt som mulig
- Husk også å ta prøve til anaerob dyrkning ved illeluktende sår
5. Antibiotikabehandling, se tabell 1
Tabell 1. Antibiotikabehandling ved hud- sår og bløtvevsinfeksjoner
Indikasjon | Medikamenter* | Dosering | Varighet | Kommentarer |
Erysipelas Moderat infeksjon Alvorlig infeksjon |
Penicillin V (Apocillin®) po. Penicillin G iv. |
1 g x 4 1.2-3 g x 4 |
7-10 (14) dager 7-10 (14) dager |
Doser alltid penicillin 4 ganger daglig. Overgang til po. behandling ved klinisk bedring |
Cellulitt og sårinfeksjon Moderat infeksjon Alvorlig infeksjon |
Dikloksacillin (Diclocil ®) po. Kloksacillin iv. |
0,5 - 1 g x 4 1-2 g x 4 |
7-10 (14) dager 7-10 (14) dager |
Stafylokokkpenicillin virker også godt nok på streptokokker. Overgang til po. behandling ved bedring |
Erysipelas, cellulitt og sårinfeksjon Ved penicillinallergi |
Klindamycin (Dalacin®) po. eller Klindamycin iv. |
150-300 mg x 4 300-600 mg x 4 |
7-10 (14) dager 7-10 (14) dager |
Behandling iv. ved alvorlig forløp. Overgang til po. behandling ved klinisk bedring |
Cellulitt /sårinfeksjon og mistanke om polymikrobiell infeksjon Moderat infeksjon Alvorlig infeksjon |
Klindamycin (Dalacin®) po. + Ciprofloksacin (Ciproxin ®) po. Cefotaksim iv. + Metronidazol iv. eller Piperacillintazobactam (Tazocin ®) iv. |
300 mg x 4 + 500 mg x 2 1-2 g x 3 + 500 mg x 3 4 g x 3-4 |
7-10 (14) dager 7-10 (14) dager |
Mistenkes spesielt ved anogenital infeksjon og postoperativ infeksjon i «urene» områder. Også hyppigere hos diabetikere, ved alvorlig perifer karsykdom og immunsuppresjon Piperacillin-tazobactam er ikke tilgjengelig på alle sykehjem og må eventuelt bestilles inn. Eventuelt bruk bør diskuteres med erfaren kollega eller infeksjonsmedisiner |
Nekrotiserende bløtvevsinfeksjon | Penicillin G iv. + Klindamycin iv. |
3 g x 4 600 mg x 4 |
Meget sjelden. Pasient innlegges akutt ved mistanke dersom hensiktsmessig utfra totalsituasjonen |
*Tilstreb så smalspektret behandling som mulig, unngå unødig bruk av spesielt ciprofloksacin og kefalosporiner